Det ble bekreftet fredag: Arsenal møter Bayer Leverkusen i åttedelsfinalen av Champions League i mars.
Etter en gruppespillfase som i praksis var en maktdemonstrasjon – åtte seire av åtte mulige og soleklar tabelltopp – var det knyttet spenning til hvem som ventet i sluttspillet. Arsenal navigerte seg forbi tungvektere som Atlético Madrid, Bayern Munich og Inter Milan uten dramatikk. 18 poeng, takk for innsatsen.
Trekningen plasserte Atalanta og Leverkusen på hver sin side av treet, og dermed havnet Bayern på motsatt halvdel mot Atalanta BC. For Arsenal betyr det tysk motstand i første hinder.
Leverkusen tok seg videre etter en komfortabel seier mot Olympiacos FC, og noen av spillerne der skal visstnok ha foretrukket Arsenal fremfor Bayern – mest fordi de slipper enda et heltysk oppgjør. Ønske oppfylt.
Sesongen deres har vært alt annet enn stabil. Etter en rufsete start under Erik ten Hag har Kasper Hjulmand fått skipet noenlunde på rett kjøl. Sjetteplass i Bundesliga er status per nå. Det lukter respektabel motstand – men ikke uoverkommelig.
Første kamp spilles i Tyskland. Returen går på Emirates. Det lever vi fint med.
Skulle Arsenal ta seg videre, venter enten Bodø/Glimt eller Sporting CP i kvartfinalen.
La oss være ærlige: Tenk Arsenal på Aspmyra i en Champions League-kvartfinale. Nordlys, surt sidevind og 1000 heseblesende Gooners på bortefeltet. Det er nesten for poetisk. For norske Arsenal-supportere ville det vært tidenes bortetur – og for Glimt en kveld for historiebøkene.
Også her spilles første kamp borte, før det hele avgjøres i Nord-London.
En eventuell semifinale følger samme mønster: bortekamp først, returoppgjør på Emirates – som belønning for tabelltoppen i ligafasen.
Mulige motstandere der er blant annet FC Barcelona, Newcastle United, Tottenham Hotspur og igjen Atlético.
Men før vi begynner å drømme om helengelsk eller nordlondonsk Champions League-semi, må Leverkusen håndteres. Det er et interessant oppgjør, og Arsenal må levere på sitt nivå.
Resten? Det kan fort bli veldig gøy.
