Av 20 klubber i Premier League er det kun fem som gikk med overskudd sist sesong: Chelsea, Luton Town, Liverpool, Bournemouth og Sheffield United.
Resten? De taper penger.
Snittet ligger på rundt £25 millioner i minus per klubb. Det betyr at underskudd ikke lenger er unntaket – det er selve utgangspunktet for driften.
Arsenal skiller seg riktignok ut ved å være nær balanse, med et minimalt underskudd. Men det gjør bare kontrasten tydeligere til resten av ligaen.
Noen klubber opererer med tall som er vanskelige å forklare bort:
Når fire klubber alene står for rundt £400 millioner i tap, er det ikke lenger snakk om “investering for vekst”. Det er et mønster.
Det mest interessante er hvordan klubbene faktisk genererer overskudd når de først gjør det.
Det skjer sjelden gjennom vanlig drift. I stedet handler det om:
Med andre ord: overgangsmarkedet fungerer som en slags økonomisk sikkerhetsventil.
Problemet er at dette ikke er en stabil modell. Den er uforutsigbar og avhenger av timing, prestasjoner og marked.
Noen klubber har forsøkt ulike tilnærminger:
Men ingen av disse modellene er uten spørsmålstegn.
Det som skiller Arsenal er ikke at alt går i pluss – men at retningen virker mer kontrollert.
Klubben har bygget en struktur der flere faktorer spiller sammen:
Spillere som Ethan Nwaneri og Myles Lewis-Skelly er allerede eksempler på hvordan dette fungerer i praksis.
Og bak dem kommer nye navn. Max Dowman er en av dem – fortsatt tidlig i utviklingen, men veldig relevant i denne sammenhengen. Han er et eksempel på hvordan klubben kontinuerlig fyller på med egenutviklede spillere som enten kan bidra sportslig eller representere fremtidig verdi.
Poenget er ikke enkeltspillere, men systemet:
Dette reduserer behovet for risikable investeringer i overgangsmarkedet.
Mye av grunnlaget for denne tankegangen ble lagt under Arsène Wenger, og strukturen lever videre.
Når flertallet av klubbene taper penger år etter år, samtidig som inntektene øker, peker det mot et grunnleggende problem.
Premier League er verdens mest inntektsrike liga – men ikke nødvendigvis den mest bærekraftige.
Spørsmålet er ikke om dette er holdbart. Spørsmålet er hvor lenge det varer før noe tvinger frem en endring.
Og akkurat nå ser det ut som noen få klubber – deriblant Arsenal – i det minste forsøker å finne en løsning før det skjer.
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.
Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.