Wolves trenger i praksis en avslutning på sesongen som hører hjemme i eventyrboka – den typen der hovedpersonen ligger nede for telling før han plutselig finner superkrefter i det 89. minutt. Nedrykksstriden er brutal, og Midlands-klubben vet at hver kamp nå er en finale. Problemet? Neste hinder er et Arsenal-lag som ser ut som de har bestemt seg for at dette må  bli året.

Siden 2011 har ingen lag som ligger sist slått serielederen. Det er den typen statistikk som enten inspirerer til heltedåd – eller blir lest opp på pressekonferansen etter kampen med et lite sukk.

Arsenal: Ingen flere poengtap på budsjettet

Arsenal kommer fra poengdeling mot Brentford. Ikke krise. Men i en tittelkamp er “helt greit” ofte synonymt med “for lite”. Forspranget på toppen er redusert til fire poeng, og alle vet hvem som ligger i skyggen.

Manchester City er aldri langt unna. De blunker ikke. De snubler ikke. De bare vinner. Januar signeringene leverer.  Dermed er budskapet enkelt: Arsenal har ikke råd til flere små glipper. Hver kamp er en eksamen, og dette er en av de man forventer toppkarakter i.

Formkurver og historikk – eller: hvorfor Wolves ikke liker denne plakaten

Wolves er ubeseiret på to kamper. Det er positivt. Arsenal har imidlertid bare ett tap på de siste ti ligakampene, og syv av dem har endt med seier. Det er mer enn positivt – det er tittelform.

Innbyrdes statistikk hjelper heller ikke hjemmelaget. Fem strake tap mot Arsenal. Det begynner å ligne et mønster, ikke et sammentreff.

Og når et lag jakter gull og det andre kjemper for overlevelse, pleier kvalitet og struktur å vippe marginene riktig vei.