Jeg husker fortsatt hvor jeg satt 2. september 2013. Det gjør sikkert du også. Femti minutter på overtid av et vindu vi hadde brukt hele sommeren på å bli ydmyket i, og så kom Özil.
Grunnen til at jeg tenker på det nå, er at hele engelsk fotballpresse har brukt juli på å fortelle oss at det samme er i ferd med å skje igjen. Vinícius går ut på kontrakt. Arsenal sirkler. Én brikke faller, og så faller resten.
Jeg tror ikke på det. Og for å forklare hvorfor, må jeg først forklare hva som faktisk skjedde i 2013, for jeg tror folk husker den historien feil.
Hva som egentlig fikk brikkene til å falle
Den kjeden startet ikke med Bale. Den startet med at Real Madrid tapte kampen om Neymar til Barcelona, deretter gikk på et nytt nederlag da Cavani valgte PSG for rundt 64 millioner euro. Napoli satt plutselig med en enorm sum og ingen spiss. De kjøpte Higuaín fra Real for 37 millioner, mens Arsenal hadde budt 23,1 og fått nei.
Så gikk Wenger etter Suárez i stedet. Budet på 40 000 001 pund ble avvist, og John W. Henry skrev sin berømte tweet om hva vi røyket på Emirates.
Real, som nå hadde Higuaín-pengene i kassa, betalte 85,3 millioner pund for Bale 1. september. Verdensrekord. Og med Bale inne, pluss Isco fra tidligere på sommeren, hadde Ancelotti én offensiv midtbanespiller for mye. Özil ble en post på inntektssiden i stedet for en spiller.
42,4 millioner pund. Klubbrekorden vår gikk fra 15 til 42 på én kveld.
Wenger brukte selv ordet domino den sommeren. Han sa at Bale-overgangen ville sette i gang en kjedereaksjon som gjorde spillere tilgjengelige. Han fikk rett, og han fikk rett fordi han hadde forstått noe om mekanikken.
Det samme mønsteret, to andre ganger
Januar 2011. Chelsea betalte 50 millioner pund for Torres, britisk rekord. Liverpool hadde allerede Suárez på plass fra Ajax til 22,7, og brukte Torres-pengene på Andy Carroll fra Newcastle til 35 millioner. Helikopter fra Tyne til Merseyside, avtalen bekreftet med minutter igjen. Chelsea rakk ikke å annonsere Torres og David Luiz før tjue minutter etter at fristen hadde gått ut.
Tre av de fire spillerne ble dyre feil. Den billigste ble den beste spissen Anfield har sett siden Rush.
Og så den største av dem alle. PSG betalte ut Neymars klausul på 222 millioner euro i 2017 og doblet verdensrekorden over natta. Barcelona satt igjen med pengene og et hull, kjøpte Dembélé for 105 og Coutinho for rundt 120 pluss bonuser. Bartomeu sa det rett ut i et TV-intervju: prosjektet med Dembélé og Coutinho var bygget på Neymar-pengene.
Liverpool, som var den tilfeldige tredjeparten i det hele, brukte Coutinho-pengene på Van Dijk til 75 millioner pund og Alisson året etter. To år senere vant de Champions League.
Qatarske penger inn i Barcelona, ut igjen til Dortmund og Liverpool, og så løftet Klopp pokalen i Madrid. Ingen planla det.
Fellesnevneren
Se på de tre. I 2013 måtte Real selge for å kunne kjøpe Bale, og Napoli måtte bruke Cavani-pengene før vinduet stengte. I 2011 måtte Liverpool erstatte Torres samme kveld. I 2017 måtte Barcelona fylle et hull de selv hadde laget.
Dominoer faller når noen står med et hull de ikke tåler å ha åpent.
Og det er akkurat det som mangler nå.
Sommeren 2026 er en kø, ikke en kjede
Oppdatering 6. august: Det er over. Real Madrid har kunngjort det selv.
Vinícius har forlenget til 30. juni 2032. Seks nye år.
Real la et sluttbud på rundt 22 millioner euro i året. Han ville ha 30. ESPN meldte i helgen at klubben ikke gikk høyere uansett hvor mange møter det ble. Onsdag snudde det, og torsdag ettermiddag kom kunngjøringen på klubbens egne sider.
Åtte sesonger, 375 kamper, 128 mål og fjorten titler. Han scoret i begge de siste Champions League-finalene Madrid vant — Paris i 2022 og London i 2024.
Han skulle aldri hit.
Og det gjør resten av denne saken viktigere, ikke mindre viktig. For når brikken alle ventet på aldri kommer i spill, står vi igjen med akkurat det jeg beskriver under.
Samtidig kjøper Real Yan Diomande fra Leipzig for rundt 135 millioner euro med bonuser, fast del et sted mellom 115 og 120. Blir bonusene løst ut er det klubbrekord for Real Madrid, større enn både Bellingham og Hazard. Nitten år gammel, tolv mål og åtte målgivende i Bundesliga, kåret til ligaens beste unge spiller. PSG fikk bud på rundt 102 millioner pund avvist på veien.
Så: hvem sitter med et hull de må fylle?
Real har akkurat fylt sitt. Leipzig har fått over hundre millioner inn og trenger ingenting. PSG mistet Diomande, men de har Barcola og alle andre allerede. Liverpool har det de skal ha. Athletic Bilbao trenger overhodet ikke penger.
Alle har penger. Ingen har det travelt. Det er ikke en dominorekke, det er en kø der alle venter på at noen andre skal bevege seg først.
Bruno Guimarães er unntaket som viser hvordan det må gjøres i et sånt marked. 75 millioner pund enige 5. august, og Newcastle hadde ingen grunn til å selge ham i det hele tatt. De hadde allerede fått inn penger for Anthony Gordon til Barcelona og Sandro Tonali til Tottenham, og etter det Guardian melder ville de helst beholdt kapteinen sin. Det skjedde fordi Bruno selv hadde bestemt seg. Han fløy til La Manga, fortalte den nye treneren Matthias Jaissle rett ut at han ville ut, og lot seg ikke overtale.
Så vi har vist at vi klarer det. Vi har bare gjort det på feil kant.
Nusa lager mer kaos. Men han er ingen stor oppgradering
Jeg skrev for et par uker siden at jeg ville ha Antonio Nusa. Jeg har snudd, og jeg vil forklare hvorfor uten å være urettferdig mot spilleren.
Det er én ting han gjør klart bedre enn Martinelli, og den tingen er ikke liten. Nusa fullførte 68 driblinger i Bundesliga forrige sesong og var nest best i hele ligaen. Martinelli lå på rundt én vellykket dribling per kamp i Premier League. Nusa spilte flere minutter, så tallene er ikke direkte sammenlignbare, men forskjellen forsvinner ikke av den grunn.
Og det er relevant for oss. Vi vinner ligaen på dødball, på Saka og på at ingen scorer mot oss. Der vi stopper opp, er mot lag som legger seg i to firere og lar oss ha ballen i tjue minutter uten å komme noen vei. Da hjelper det å ha én spiller på venstresiden som kan gå inn i backen, vinne duellen og tvinge fram et frispark eller en ekstra mann ut av blokka. Nusa lager den typen kaos.
Men det er én dimensjon, og resten av spillet hans er ikke bedre enn det vi allerede har.
Fire mål og tre målgivende forrige sesong. Han avslutter ikke godt nok, og han skaper heller ikke mange store sjanser. Han er 21 og har all tid i verden til å bli bedre på begge deler, men akkurat nå er han en kant som dribler forbi folk og deretter ikke helt vet hva han skal gjøre med det. Det har vi sett før på den kanten.
Martinelli er i fritt fall, og jeg skal ikke pynte på det. Tjueto berøringer i motstanderens sekstenmeter forrige sesong, mot 80 året før og 92 året før der igjen. Atten skudd på mål mot 41 og 41. Null store sjanser skapt. Men han scoret likevel seks mål på ni Champions League-kamper på under 500 minutter, og det er mer enn Nusa produserte på en hel sesong i Bundesliga.
Så hva kjøper vi egentlig for 52 millioner pund? En yngre og litt mer eksplosiv versjon av det samme problemet. En kant som avgjør enkeltkamper og forsvinner i det lange løpet.
Vi har allerede kjøpt en sånn i sommer. Tzolis kostet 34 millioner.
Det vi mangler er ikke en til i den kategorien. Vi mangler en som løfter taket på laget, og der er Nusa rett og slett ikke ennå.
Jeg så ham score mot Elfenbenskysten i sekstendedelsfinalen 30. juni, og guttene jeg trener i G14 snakket om ingenting annet på treningen etterpå. En av dem prøvde vendingen hans i en øvelse og gikk rett i bakken. Jeg skal følge karrieren hans tett, og jeg tror han blir veldig god. Jeg tror bare ikke han blir veldig god hos oss denne sesongen.
Og selv om jeg hadde tatt feil om alt dette, skjer det uansett ikke.
Leipzig har ikke noe hull. De solgte akkurat Diomande for rundt 135 millioner euro, de skal spille Champions League, og de har ingen grunn til å selge sin gjenværende kant i midten av august. Kommer vi med 52 millioner pund nå, stiger prisen for hver dag vi står der. Dette er ikke Napoli i juli 2013 som måtte ha en spiss før fristen. Dette er en klubb som nettopp har vunnet i lotto.
Det er hele forskjellen mellom en dominoeffekt og et ønske.
Og så kom Ndiaye-ryktet
Mens jeg skrev dette, dukket Iliman Ndiaye opp på ryktebørsen. Everton-kanten. Flere sider melder at Arsenal forbereder et bud på rundt 51 millioner pund.
Jeg tror ikke på den heller, og den er faktisk et godt eksempel på alt jeg nettopp har skrevet.
Everton priser ham til 70–75 millioner. Kontrakten løper til 2029. Football Insider melder at klubben ikke har til hensikt å selge, og at spilleren trives der han er. Landslagskameraten Idrissa Gueye har sagt rett ut at Ndiaye blir værende.
Everton har akkurat kjøpt Christian Nørgaard fra oss. De henter spillere om dagen, de selger dem ikke. Ingen hull.
Og produksjonen: seks mål og tre målgivende på 32 ligakamper forrige sesong. Det er omtrent det samme som Nusa leverte i Bundesliga, til høyere pris, fra en klubb med enda mindre grunn til å gi slipp.
Verdt å merke seg hvor ryktet kommer fra, også. Romano kobler Manchester United og Aston Villa til Ndiaye. Ikke oss. Arsenal-vinklingen kommer fra CaughtOffside, TeamTalk og GiveMeSport.
Så: samme kategori spiller, dyrere, med enda tyngre motstand. Det er ingen domino. Det er en side som har funnet et navn til overskriften.
Den eneste brikken som faktisk ligger løst
Nico Williams har en utkjøpsklausul på 90 millioner euro. Rundt 77 millioner pund.
I dette markedet er det latterlig billig. En spiller som skulle kostet 80 koster nå 120, fordi Rogers-overgangen til Chelsea og Elliot Anderson-avtalen har blåst opp alt. PSG bruker de to som prismal når de skal sette lapp på Barcola. Og midt i det står Athletic Bilbao med en verdensmester på 24 år og en klausul de aldri gadd å prise defensivt.
Flere rapporter sier Arsenal er klare til å utløse den, og at både Arteta og Berta står bak.
Haken er at Williams signerte en tiårskontrakt til 2035, at han trives i Bilbao, og at klausulen i praksis ofte må utløses av spilleren selv i Spania. Det var nøyaktig der Barcelona-overgangen hans kollapset i fjor. Så dette handler om å overtale et menneske, ikke om å forhandle med en klubb.
Men det er jo akkurat det vi nettopp har bevist at vi får til.
Rodrygo er den andre. Med Diomande som førstevalg høyre og Brahim Díaz bak ham, blir Rodrygo nummer tre eller fire i køen, og Fichajes melder at Real har lagt ham ut. Prisen skal ligge rundt 80 millioner pund. Men han kommer tilbake fra en langtidsskade, og formen var på vei ned allerede før den. Jeg vil ikke at sommeren vår skal handle om å håpe at en skadet 25-åring finner tilbake.
Hvorfor dette faktisk haster
Martinelli spilte 1073 minutter i ligaen forrige sesong. Ett mål, fire målgivende, seksten innhopp. Han var ikke førstevalget vårt da vi vant ligaen for første gang på 22 år, og det er verdt å stoppe ved.
Trossard er solgt til Beşiktaş. Inn har det kommet en midtbanespiller til 75 millioner og en kant til 34 som ikke er hentet for å starte hver uke. Bruno gjør oss bedre, og etter finalen mot PSG, der vi hadde 25 prosent av ballen og tapte på straffer, skjønner jeg logikken godt. Men venstresiden er like tom i dag som den var i går.
Så vi står med tre uker igjen, ett åpenbart navn, en klausul som er priset feil i vår favør, og en spiller som må velge selv.
I 2013 falt brikkene fordi noen måtte selge. Bruno kom hit fordi han selv bestemte det. Nå trenger vi at én til gjør det samme.
Full status på alle inn- og utganger finner du på ryktebørsen.
Kilder
Vinícius og Real Madrid:
- ESPN – Real Madrid øker ikke tilbudet til Vinícius
- CaughtOffside – Vinícius enig om ny kontrakt
- Real Madrid – offisiell kunngjøring: Vinícius forlenget til 2032
- ESPN – framgang i kontraktsamtalene, forbedret tilbud
Diomande til Real Madrid:
Bruno Guimarães til Arsenal:
- Sky Sports – Arsenal enige om £75m
- Irish Times / Guardian – enighet med Newcastle
- NBC Sports – Guimarães på vei til Arsenal
Nusa, Nico Williams og Rodrygo:
- Daily Cannon – Arsenal ser på Nusa som Vinícius-alternativ
- Yahoo – hvorfor Nico Williams kan redde sommeren
- Yahoo – Arsenal klare til å utløse klausulen
- Just Arsenal – Real legger Rodrygo ut
- LiveScore – sju alternativer om Real beholder Vinícius
Ndiaye-ryktet:
- ESPN – Romano kobler United og Villa til Ndiaye
- TransferFeed – Football Insider: Everton vil ikke selge
- GiveMeSport – Everton priser Ndiaye til £75m
Tallene på Martinelli:
- FotMob – Martinelli 2025/26
- UEFA – Martinelli i Champions League
- One-versus-one – Martinelli 2025/26
De historiske dominoene:
- BBC – Özil signerer for Arsenal, september 2013
- Goal – Napoli enige med Real om Higuaín
- Sky Sports – Suárez, Torres og Carroll i januar 2011
- Goal – Bartomeu om Neymar-pengene
- Bleacher Report – ett år etter Neymar-overgangen
Av Svein · arsenalfans.no
Vet du noe vi ikke vet?
Har du sett noe, hort noe eller lest noe vi burde skrive om – send det hit. Vi leser alt, og du kan vaere anonym.
Oppdag mer fra Arsenalfans.no
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
