Sluttresultatet sier 3–0, men dette var lenge en langt mer krevende ettermiddag enn tallene tilsier. Sunderland solgte seg dyrt, presset høyt og gjorde livet vanskelig for Arsenal i store deler av kampen. Forskjellen? Effektivitet, bredde i troppen – og Viktor Gyökeres.

Første omgang bar preg av et Arsenal-lag som slet med å spille seg gjennom et ekstremt energisk bortelag. Sunderland vant dueller, var først på andreballer og tvang Arsenal til å skyte fra distanse. Nettopp der kom også gjennombruddet. Zubimendi tok ansvar og banket inn 1–0 med en lav markkryper via stolpen – et kvalitetsmål i en omgang der flyten ellers manglet.

Andre omgang startet urolig. Raya hadde et par situasjoner som ga puls, og Sunderland skapte nok til at kampen levde. Men etter hvert begynte kreftene å ta slutt, og Artetas grep fra benken skulle vise seg avgjørende.

Da Arsenal vant ballen høyt etter 66 minutter, ble det brutalt effektivt. Havertz med blikket opp, Gyökeres med instinktet på plass – 2–0, og et tydelig vendepunkt. Sunderland hadde brukt mye krutt, og etter dette handlet det mer og mer om å overleve.

På overtid kom spikeren i kista. Martinelli snappet ballen, satte på turbo og løp fra alt som kunne krype og gå i rødt og hvitt. Timingen på pasningen til Gyökeres var perfekt, og svensken gjorde ingen feil alene med keeper. 3–0, og to mål på superspissen etter innhopp.

Like før hadde Martinelli selv vært nære på å trylle inn et fjerde, men denne gangen ble det litt for mye fint inne i boksen.

Vår beste Zubimendi

Gi dine vurderinger under.