Hvis han spiller i kveld, håper jeg de klapper

Héctor Bellerín møter Arsenal i kveld for første gang siden han dro. Han snakker om klubben med varme i hver setning. Han sier han skylder Arteta mye. Han vil på kamp sammen med Cazorla og Monreal.

Det er sjeldent.

De fleste som forlater denne klubben, gjør det ikke sånn. Noen drar i sinne. Noen drar etter penger. Og noen — den verste kategorien — drar uten helt å vite hvorfor, og bruker resten av karrieren på å lure på det.

Alexander Hleb

Han er den tristeste historien i moderne Arsenal-historie, og han vet det selv.

Sommeren 2008 var Hleb et av de første navnene på Wengers lagoppstilling. 130 kamper, Champions League-finale, en av fire på midtbanen i et lag som spilte fotball folk fortsatt snakker om.

Så dro han til Barcelona.

Han har forklart det mange ganger siden, og forklaringen blir aldri bedre. Han var på ferie. Agenter og folk rundt ham overbeviste ham om at han måtte dra. Han sier selv at han ikke helt forsto hva han holdt på med.

Han hadde en samtale med Wenger i ferien. Wenger sa at han ville beholde ham, at han var viktig.

Hleb gråt.

Og dro likevel.

På fire år i Barcelona spilte han 36 kamper. Han lærte aldri spansk og havnet utenfor. Han ble vraket fra troppen til Champions League-finalen i 2009 — sesongen klubben vant trippelen. Så gikk det på lån til Stuttgart, Birmingham og Wolfsburg, før kontrakten ble hevet i januar 2012.

I løpet av seks år byttet han klubb ni ganger. Han endte med fem separate opphold i BATE Borisov.

Han vant altså mer enn han noen gang ville vunnet i Arsenal. Og han har sagt at det ikke var verdt det:

«Mange år senere tenker jeg fortsatt på det. Jeg forstår det ikke.»

Han har også sagt noe som burde stå på veggen i alle garderober: når du stort sett sitter på benken, gir det å vinne titler svært lite glede.

Alexis Sánchez

Den motsatte feilen, men samme sluttresultat.

Sánchez dro til Manchester United i januar 2018, i bytte med Mkhitaryan, på en lønn ingen andre ville gitt ham. Han skulle vinne ting. Han skulle bli sentral.

Han scoret en håndfull mål på halvannet år, ble en av de dyreste bommene i Premier League-historien, og har siden selv beskrevet det som en feil.

Videoen der han spiller piano i United-drakt gikk verden rundt som en feiring. I ettertid ser den mest ut som et gissel-bevis.

Robin van Persie

Og så den ubehagelige.

Han dro til United i 2012, og han vant ligaen med en gang. Han scoret målene som avgjorde den. Han hadde rett.

Det er verdt å innrømme, for enhver liste over spillere som angret må også romme han som ikke gjorde det. Vi likte det ikke, men det var ikke feil av ham.

Forskjellen på van Persie og Hleb er ikke moral. Det er at van Persie visste nøyaktig hvorfor han dro, og Hleb ikke gjorde det.

Santi Cazorla

Ingen dro finere.

Han mistet nesten foten til en infeksjon, fikk hudtransplantasjon fra armen, og ble fortalt at han kanskje ikke ville kunne gå normalt igjen.

Han kom tilbake til Villarreal og spilte videre i årevis.

Da Arsenal vant ligaen i mai, var han blant dem som meldte. Han er fortsatt en av oss, og han spilte sin siste Arsenal-kamp i 2016.

Det er den typen forhold Bellerín beskriver.

Hva som egentlig skiller dem

Det handler ikke om hvem som vant mest etterpå.

Hleb vant en trippel. Sánchez vant nesten ingenting. Van Persie vant ligaen. Cazorla vant en fotballkarriere de fleste hadde gitt opp.

Det som skiller dem er om de var lykkelige der de var — og om de visste det.

Hleb var lykkelig, og dro likevel. Det er den eneste av historiene som er ren tragedie.

Bellerín var ikke lykkelig lenger. Han sier det rett ut: han følte at han ikke kunne hjelpe klubben mer, og at klubben ikke kunne hjelpe ham. Så dro han, i vennskap, til en klubb familien hans har holdt med i generasjoner.

Han har fått fem gode år av det. Vi har fått en tittel.

«Det har vært bra for oss begge», sier han.

Det er sånn man forlater Arsenal.

I kveld

Aviva Stadium, 20.30 norsk tid.

Elleve år i klubben. 239 kamper. Tre FA-cuper. Og fortsatt klubbrekorden på 40 meter — 4,42 sekunder, tatt fra Theo Walcott.

Og hvis han kommer på banen i kveld, fortjener han applaus.

Se hele terminlisten i norsk tid på kampsiden.

Bellerín-sitatene er fra Sid Lowes intervju i The Guardian. Hleb har uttalt seg om Arsenal-exiten en rekke ganger, blant annet til Arsenals egen podkast.

Av Svein · arsenalfans.no