Når Bergkamp treffer trenerrollen

For meg har Dennis Bergkamp alltid vært noe mer enn bare en spiller. Ikke bare på grunn av det han gjorde med ballen, men hvordan han så spillet.

Kanskje er det derfor akkurat dette sitatet treffer så godt:

«Det eneste laget som må vinne trofeer er førstelaget. Ungdomslagene trenger ikke å vinne – de må gjøre spillerne bedre.»

Det høres enkelt ut. Men i praksis utfordrer det ganske mye av det vi gjør som trenere.

Så hvor ligger egentlig balansen i din hverdag?

 

1. To oppgaver – to verdener

Bergkamp er ikke mot det å vinne. Det ville vært absurd.

Det han gjør er å være presis:

  • A-laget skal vinne kamper
  • Utviklingslag skal produsere spillere som kan vinne kamper

Når de rollene holdes adskilt, fungerer systemet. Når de blandes, begynner vi å måle feil ting.

En god kamp blir fort definert av resultatet, ikke av hva spillerne faktisk lærte.

 

2. Konkurranse er ikke fienden

Dette handler ikke om å fjerne alvor fra spillet.

Tette kamper. Press. Motgang. Å snu en kamp. Å tåle å tape.

Alt dette er utvikling.

Men det er en forskjell på å bruke konkurransen som et verktøy – og å gjøre den til selve målet.

Når pokalen blir viktigere enn prosessen, har vi allerede tapt noe.

3. Timing er trenerens viktigste verktøy

I de yngste årsklassene er det nesten brutalt tydelig:

Glede. Aktivitet. Mestring. Feil.

Der skal utvikling dominere alt.

Senere blir bildet mer sammensatt. Resultater får større plass. Kravene øker. Spillerne nærmer seg seniorfotball.

Utfordringen er ikke å velge side.
Utfordringen er å vite når du skal vekte hva.

4. Den stille fallgruven

Det vanskeligste å innrømme som trener er kanskje dette:

Egoet sniker seg inn.

  • Når de beste spiller mest fordi tap føles personlig
  • Når spillestilen ryker i møte med en mulig finale
  • Når laget tas ut for å vinne kampen, ikke utvikle spillerne

Det er ikke alltid feil. Men hvis det skjer uten refleksjon, skjer det på bekostning av spillerne.

Og det merkes sjelden der og da – men over tid.

5. Tydelighet slår alt

Ajax bygget ikke sitt rykte ved å jage seire i barne- og ungdomsfotball.

De var tydelige på hva jobben var.

En klar spillestil. En rød tråd. Et miljø der spørsmålet hver dag var:
Ble spillerne våre bedre i dag?

Noen vant underveis. Men det var en konsekvens, ikke et mål.

Et spørsmål som blir igjen

Det Bergkamp egentlig gir oss, er ikke et svar. Det er et speil.

Når du planlegger tirsdagsøkta.
Når du tar ut laget til ukens kamp.

Hva styrer valgene dine?

Er det det som gjør spilleren bedre?

Eller har resultatet begynt å hviske litt høyere enn det burde?

Legg inn en kommentar

Oppdag mer fra Arsenalfans.no - Drøbak Fotball - Trenerhjørnet

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese

Oppdag mer fra Arsenalfans.no - Drøbak Fotball - Trenerhjørnet

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese