Jeg har brukt hele uka på å skrive om spillere vi ikke har

Scott Willis i Cannon Stats skrev noe i dag som jeg ikke har klart å legge fra meg. Gjengitt i mine ord:

«I overgangsvinduet vokser alle spillerne vi ikke har i folks øyne, mens spillerne vi faktisk har blir gamle nyheter og ikke like spennende.»

Han har et poeng. Jeg har publisert fire saker på sju dager om venstrekant, frontrekke og hvem som er bedre enn Martinelli.

Så vant vi 3-0 mot Manchester City med laget vi allerede har.

Og Willis har et hovedpoeng jeg skriver under på: selv med all overgangsuroen er dette fortsatt et jævla bra lag.

Men jeg mener fortsatt det jeg skrev. Neste steg er å oppgradere venstresiden.

De to tingene motsier ikke hverandre.

Willis sitt hovedpoeng

Han skriver at man ikke kunne skrevet manuset bedre. Mål etter ett minutt, deretter en kvelende og kontrollert kamp, andre mål før pause, tredje rett etter.

Og han har en formulering om kampbildet som er verdt å oversette: Arsenal behandlet dem som en lillebror fra start til slutt.

City hadde mer å bevise enn oss. Maresca skulle sette et førsteinntrykk i sin første tellende kamp som manager. Det ble et annet førsteinntrykk enn han hadde tenkt seg.

Willis skriver at det av og til er greit å få en ørefik og bli minnet på hvorfor vi vant Premier League og gikk til Champions League-finalen.

Og han legger til noe jeg ikke hadde tenkt på: det var sannsynligvis ikke engang Arsenal på sitt beste. Vi måtte slite oss gjennom altfor mange kamper på grunn av skader forrige sesong, og vant likevel.

Ødegaards tall

Cannon Stats la ut kampkartet hans. Det er verdt å stoppe ved.

58 pasninger med 94,8 prosent treff. Seks progressive. Tre av tre vellykkede driblinger. Ett mål på to skudd, med en forventet målverdi på 0,81 — altså en stor sjanse han faktisk satte.

Men det som overrasket meg lå i den siste ruta.

Ni balltilbakevinninger. Fire taklinger.

Varmekartet viser hvor han var: hele høyre halvdel, fra eget felt og opp. Han startet angrep fra dypt og avsluttet dem inne i sekstenmeteren.

Willis skriver at en frisk Martin Ødegaard fortsatt er blant verdens beste midtbanespillere, og at det var godt å bli minnet på det.

Jeg har lite å legge til.

Midtbanen uten Rice

Dette er kanskje den viktigste observasjonen hans, og den handler egentlig ikke om denne kampen.

Lewis-Skelly, Bruno og Ødegaard hadde ekte balanse sammen.

Det betyr noe fordi Rice kommer til å misse kamper i løpet av sesongen. Han er fenomenal. Men han spiller ikke alt, og da må vi ha alternativer som fortsatt ser ut som Arsenal.

Willis peker på at dette ikke er den fysisk sterkeste trioen vi kan stille. Men i dag holdt den godt nok mot en aldrende Kovačić, en Elliot Anderson som nettopp er tilbake, og Foden.

Bruno gjør at Rice slipper å være tre spillere på en gang. Han har måttet dekke seksen når vi manglet en, åtteren når vi trengte løp framover, og rydde opp uansett hvem som stod ved siden av ham.

I dag satt han på benken i førtifem minutter mens de tre andre styrte kampen. Det sier mer enn noe annet om hva vi har fått.

Og så må jeg innrømme noe om Tzolis

Willis mener han kan vinne månedens spiller i august. Og at han ikke ser ut som en som har tenkt å gi fra seg venstrekanten.

Jeg har skrevet to ganger denne uka at Tzolis er hentet som rotasjon, ikke som løsning.

To målgivende på 48 minutter. Scoring i debuten. Straffen han vant mot Dortmund.

Willis innrømmer at han også prøvde å dempe forventningene, siden tallene kom fra belgisk liga. Nå skriver han at gutten backer dem opp.

Jeg justerer vurderingen. Han er bedre enn ordet «rotasjon» antyder, og han kan godt bli førstevalget.

Men det endrer ikke behovet. En kant som leverer i august er ikke det samme som en kant du vinner Champions League med. Det er den forskjellen hele sommeren har handlet om.

To ting som fortsatt skurrer

Willis avslutter med noe ubehagelig.

Martinellis framtid er høyst usikker. Vi har vært ganske offentlige i letingen etter en erstatter for ham, og det er vanskelig å lese Tzolis-formen på noen annen måte.

Og troppen er altfor stor. Antallet førstelagsspillere som ikke engang kom på benken i Cardiff sier at det må skje avganger.

Det er samme sak jeg skrev om på fredag. Vi får ikke solgt. Jesus tjener 265 000 pund i uka og ingen andre matcher det. Bak ham står Nelson og Vieira.

Der jeg lander

Willis har rett i mekanismen. Spillerne vi ikke har er en historie. Spillerne vi har er bare der.

Og det er lettere å skrive om Álvarez enn å se ordentlig på hva Lewis-Skelly gjorde med den pasningen etter 24 sekunder.

Men jeg står på det jeg har skrevet.

Vi vant ligaen og gikk til Champions League-finalen med dette laget. Det er bra nok til å gjøre det igjen.

Det er ikke bra nok til å ta det siste steget. Og det siste steget går gjennom venstresiden.

Tolv dager igjen av vinduet.

Spillerbørsen fra kampen er åpen →

Kilder

• Scott Willis, Cannon Stats: «First thoughts» etter Community Shield. Deler av analysen ligger bak betalingsmur
• Vår egen kamprapport
• Fem er bedre enn Martinelli. Ingen av dem kommer
• Endelig vil noen kjøpe. Problemet er alt det andre

Sitatene fra Cannon Stats er oversatt fra den åpne delen av artikkelen. Ødegaards tall er hentet fra Cannon Stats sitt kampkart, med data fra Opta. Vurderingene er mine egne.

Hovedbilde: Charlotte Wilson / Offside / Getty Images

Av Svein · arsenalfans.no