I morgen kveld reiser vi til Portman Road for å møte Ipswich i ligacupen. Og for meg, som vokste opp med Arsenal på nittitallet, vekker akkurat denne motstanderen noen helt spesielle minner. La meg fortelle om en spiss.
Chris Kiwomya. Husker du ham?
Vinteren 1995 hentet vi en spiss fra nettopp Ipswich. Chris Kiwomya, 1,25 millioner pund, en av George Grahams aller siste signeringer før skotten fikk sparken sju uker senere.
På Ipswich hadde han vært en maskin. Over to hundre kamper, femtien mål, en av deres store profiler gjennom sju sesonger. Vi trodde vi hentet en målscorer.
Fasiten? Tre mål på sytten kamper for oss. Han fikk aldri en fast plass, ble ikke valgt av Bruce Rioch da han overtok, og endte med lån til Le Havre i Frankrike og Selangor i Malaysia før han til slutt dro til QPR i 1998. En klassisk nittitalls-flopp, en av mange spisser vi håpet på og som aldri slo til.
Er han sammenlignbar med dagens skall? Nei, selvsagt ikke. Vi snakker om et Arsenal som den gang kjempet om topplasseringer, ikke verdensherredømme. Men det er noe koselig med å mimre om Kiwomya nå som vi skal møte Ipswich, mannen fra Ipswich som skulle bli vår, men aldri helt ble det.
Apropos ligacupen: det er faktisk en historie her
For her kommer det som gjør denne kampen ekstra spesiell for gamle Gooners. Vet du når vi sist vant ligacupen?
1993. For trettito år siden.
Og det er ikke bare det. 1993 var året vi vant cup-dobbelen, både ligacupen og FA-cupen. Og vi gjorde det på den mest utrolige måten: begge finalene var mot samme lag, Sheffield Wednesday. Første gang i engelsk fotballhistorie at to lag møttes i begge cupfinalene samme sesong.
Jeg husker det som i går. Ligacupfinalen i april, Merson som utlignet med et skudd fra utenfor feltet, og så la opp til Steve Morrow som satte inn vinnermålet. 2-1. Og så den vanvittige feiringen etterpå, der Tony Adams løftet Morrow opp på skuldrene, mistet ham, og Morrow brakk armen. Han måtte på sykehus og gikk glipp av hele medaljeseremonien. Bare Arsenal.
En måned senere møtte vi Sheffield Wednesday igjen, denne gangen i FA-cupfinalen. Det gikk til omkamp, og Andy Linighan stanget inn seiersmålet helt på tampen av ekstraomgangene, med brukket nese. To trofeer, samme motstander, en sesong ingen av oss glemmer.
Og her er en morsom fotnote: Sheffield Wednesday slo faktisk ut Ipswich på veien til de finalene. Alt henger sammen.
Trettito år uten ligacup
Siden den gang? Ingenting. Ligacupen har vært like forbannet for oss som Champions League. Faktisk verre. Vår siste triumf kom før en eneste spiller i dagens tropp var født.
Vi nådde finalen i fjor, men tapte mot Manchester City. Så nær, men ikke helt. Og ja, ligacupen er det minst prestisjefylte trofeet av dem alle. Men er dette året vi endelig tar den igjen?
Og det er derfor kvelder som denne betyr litt mer enn folk tror. Ja, ligacupen er lavt prioritert. Ja, Arteta kommer til å rotere tungt. Men et sted der inne bor det en lengsel etter å endelig løfte den pokalen igjen, den vi ikke har tatt siden Merson og gutta gjorde det i 1993.
De siste møtene
Vi har ikke møtt Ipswich ofte de siste tiårene, siden de har tilbrakt mye tid utenfor Premier League. Men de fem siste gangene har stort sett gått vår vei:
- 20. april 2025: Ipswich 0-4 Arsenal (Premier League). Trossard med to, Martinelli og Nwaneri satte de andre. Ipswich spilte i undertall etter et tidlig rødt kort.
- 27. desember 2024: Arsenal 1-0 Ipswich (Premier League). Havertz avgjorde.
- 25. januar 2011: Arsenal 3-0 Ipswich (Ligacup). Bendtner, Koscielny og Fàbregas.
- 12. januar 2011: Ipswich 1-0 Arsenal (Ligacup). Priskin scoret.
- 21. april 2002: Arsenal 2-0 Ipswich. Ljungberg med begge.
Fire seire på fem, ti scoret og bare ett sluppet inn. Vi eier stort sett dette oppgjøret.
Men legg merke til én ting i den lista. Ipswichs siste seier over oss kom i 2011, i nettopp ligacupen, og på nettopp Portman Road. Vi var storfavoritter, de var et Championship-lag, og Priskin banket inn seiersmålet på 78 minutter. Wenger snudde det til slutt over to kamper, men det er en påminnelse verdt å ta med seg for et rotert Arsenal-lag: dette stedet, i denne turneringen, har bitt oss før.
Hva tipper du?
Sett ditt resultat. Du ser hva alle andre har tippet etterpå.
Så, kampen da
Nok nostalgi. Hva kan vi vente oss i morgen?
Ipswich er tilbake i Premier League og har hatt en blandet start. De slo Sunderland i åpningen, tapte stygt mot United og Liverpool, men fikk en dramatisk sen seier mot Crystal Palace sist. Under Gary O’Neil er de et lag som kan bite fra seg på hjemmebane, men som sliter mot de beste.
For vår del blir dette rotasjonens kamp. Timber må sannsynligvis starte etter at Ben White pådro seg en skade mot Sunderland, White er nå i tvil, det samme er Mosquera, og Saliba er fortsatt ute i månedsvis. Men lenger fram kan Arteta gjøre mange endringer. Gyökeres, Madueke, Merino og Zubimendi kan alle komme inn fra start.
Det er en fin sjanse til å gi de som trenger spilletid noen minutter, og en enda finere sjanse til å komme et steg nærmere en pokal vi har savnet i trettito år.
Så hva tror jeg?
Jeg tror vi vinner, selv med et rotert lag. Dybden vår er for stor, og selv et annenlag med Gyökeres og Madueke bør ha nok til å slå et Ipswich som prioriterer ligaen.
Men jeg innrømmer at jeg kommer til å kjenne litt ekstra på denne. Ikke fordi det er en storkamp, men fordi den vekker minnene. Kiwomya. 1993. Merson og Morrow og Linighan. En tid da vi drømte om akkurat den pokalen vi nå tar for gitt at vi en dag skal vinne igjen.
Kanskje er det i år. Det starter i morgen, på Portman Road.
Hva husker du best fra ligacup-dobbelen i 1993, eller fra Kiwomya-tiden? Slå av i kommentarfeltet.
Praktisk info
Ipswich Town – Arsenal, EFL Cup (ligacupen), 3. runde
Tirsdag 15. september, avspark 21:00 norsk tid
Portman Road, Ipswich
Sendes på V Sport 3
Følg oss
Vil du ha mer Arsenal på norsk? Følg arsenalfans.no på Facebook og Instagram (@arsenalfansnorway), og på X (@dial_club). Nyheter, analyser, spillerbørs og rykter, kildegradert og på norsk.
Les også
- Dette er hva mestere gjør: analysen av Sunderland-seieren
- Verste Arsenal-ellever fra 90-tallet til nå
- Tiåret før gullet: trofeer, tårer og Baku
Vet du noe vi ikke vet?
Har du sett noe, hort noe eller lest noe vi burde skrive om – send det hit. Vi leser alt, og du kan vaere anonym.
Når spiller Arsenal neste gang? Se terminlisten for 2026/27
